Og det gjør jeg!! Jeg har så alt for dårlig samvittighet ovenfor leserne mine :( Jeg har ikke bare skuffet dere men også meg selv ved og bare forsvinne fra bloggen! Dere fortjener ett innlegg om at jeg tok en pause, dere fortjente en forklaring... Mens jeg, jo jeg rømte... Slik jeg ofte gjør... Jeg hater og bli konfrontert, jeg hater og møte problemer... Jeg flykter istede for og forklare meg... Jeg bare sluttet og logge meg inn på bloggen, ville ikke se spørsmålene om hvorfor jeg ikke blogget...
Jeg hadde egentlig ikke planlagt noen pause... Det bare ble sånn. Først gikk det noen dager, så en uke, -to... Det bare ble sånn...
-Jeg har det helt fint! Vet ikke hva annet jeg skal si... Jeg elsker livet mitt, jeg elsker barnet mitt, jeg elsker hvert minutt jeg tilbringer med denne krabaten som vokser så alt for fort!
-Men... Denne bloggepausen min... Den startet egentlig bare med at jeg hadde noen kjipe dager og ikke følte for og komme med noen "livet er så perfekt om dagen innlegg".
Jeg var syk og tok en tur til fastlegen som da fant en kul i armhulen min på 2 cm... Ble henvist og fikk time til mammografi. Her startet det, det var lang ventetid og selv om legen sa at det nødvendigvis ikke var kreft så rakk tankene og følelsene mine og rase! Jeg gråt og gråt, jeg ble så utrolig redd! Så ufattelig redd for og bli syk nå som jeg er mamma! Orker ikke og fortelle så mye rundt det for fantastien min løp løpsk, jeg forestilte meg det verste! Dette var grunnen til at det ble stille fra meg en stund, jeg viste ikke hva jeg skulle skrive... Hadde det fint på dagen men på kveldene etter at lillegutt var lagt og jeg normalt setter meg ned for og blogge så kom tankene igjen... Hva om, enn hvis? Det var forferdelig og bare gå og vente på timen...
Lang historie kort, jeg fikk time etter noen uker og mammgrafi og ultralyd viste ingen tegn til noe ondartet! Hovne lymfeknuter. Takk og lov! Men bare dager etter dette så hadde jeg vondt i magen også, hadde hatt det en stund og da jeg fikk omgangsyken og veldig høy feber itillegg så tok jeg turen til legen igjen. Hun fant jammen meg en kul på livmorveggen min itillegg! Lang historie kort, ble henvist til ultralyd og legen der mente ikke at det var noe men at jeg hadde betennelse i livmoren... En antibiotikakur så var det fikset! Høres kanskje teit ut i ettertid og ha vært så redd før man visste om det var noe farlig men jeg viste ikke at jeg kunne være så redd for sykdom og døden! Etter jeg ble mamma ble det utholdelig og tenke tanken på og ikke få være her med gutten min eller og måtte ligge syk slik at vi ikke kom oss ut på våre daglige eventyr... Uansett, jeg er frisk og det er alt som betyr noe for meg om dagen... At jeg kan være her 110% for sønnen min <3
Fotmassasje har blitt en favoritt her i huset ;)
Meeen så var det den bloggingen da... Dagene gikk, ukene og det ble vanskeligere og bare "pluttselig" skrive ett innlegg igjen... Jeg hadde så dårlig samvittighet for at dere tittet innom her hver dag uten at jeg hadde skrevet noe som helst... Jeg fikk kommentarer på det og jeg tenkte, åååh nå er de sinte på meg :( Så da gjorde jeg det jeg er flinkest på, bare flykter...
Det er det slutt på nå! Jeg vil med dette bare beklage så mye, beklager meg ikke for at jeg trengte en pause men for at jeg faktisk har dårlig samvittighet for at jeg ikke har gitt lyd... Dere fortjener en forklaring og jeg skulle sagt ifra at det ble stille fra denne kanten en stund...
Jeg kommer til og fortsette bloggingen igjen nå, jeg lover ikke innlegg hver dag men jeg er tilbake! Jeg bare trengte ett spark bak og ta dette første innlegget!
Ellers så kan dere følge meg på Instagram!! Der oppdaterer jeg igjennom hele dagen! For de av dere som ikke vet hva det er så er det en app til Iphone og Android tlf hvor man legger ut bilder og mindre tekst :) Følg meg der, SPEZY er meg ;)
Ønsker dere en fin Tirsdags kveld og håper dere kan tilgi meg? ;)
